SLIK BLE JEG SYK FOR 2.5 ÅR SIDEN

Det har tatt tid...fryktelig lang tid...men nå skjer det noe, endelig!

 

Jeg gikk urealistisk hardt ut da jeg skulle begynne i jobb igjen etter min siste mammapermisjon. Det var i august 2014, og jeg hadde da rukket å få tre barn på relativt kort tid. Noe jobbing ble det mellom hvert svangerskap, men jeg hadde mye belastninger i svangerskapene, slik at jeg gikk en del sykemeldt. Dermed var jeg mye borte fra jobb disse årene, og når jeg da skulle begynne igjen, da følte jeg meg veldig klar og gledet meg til en ny hverdag. Jeg har storkoset meg hjemme met hvert barn, den tiden ville jeg aldri vært foruten. Men nå kjente jeg på kropp og humør at det skulle bli godt med litt ny input og en annerledes hverdag.

Jeg ønsket å bli en "supermamma"! Jeg skulle jobbe 100% turnus som sykepleier i hjemmetjenesten. Dette skulle jeg nå fint klare å kombinere med tre små barn og en familie på 8. Andre fikk det jo til, så dette kom til å gå bra. Jeg var også den som sto for innkjøp og middagsplanlegging, samt middagslaging. De dagene jeg hadde kveldsvakt skulle jeg på forhånd lage middagen klar, slik at det kun var til å varme den opp for resten av gjengen etter endt arbeids,- skole og barnehagedag. Selvsagt skulle jeg rydde huset og vaske klær før jeg gikk på kveldsvakt, jeg hadde jo tross alt mange timers fritid før vakten begynte.

Jeg skulle også hente barna i barnehagen etter endt dagvakt, for så å kjøre rett hjem å begynne på middagen. Dette ble en smule hektisk med tre trøtte og sultne barn hengende rundt beina, men herlighet, andre fikk det jo til så dette måtte jeg nå klare!

 

Jeg trivdes i jobben min. Den var hektisk, men veldig givende. Ettersom at mye hadde endret seg mens jeg var i permisjon så ble det en utfordring å starte opp igjen etter så lang tid. I tillegg begynte jeg rett på arbeidshelg! På det tidspunktet hadde flere soner i hjemmetjenesten slått seg sammen, vi hadde byttet lokale, og det var mange nye brukere jeg ikke kjente. Ikke var jeg kjent med adressene heller, og brukte lang tid på å finne frem til enkelte. Dette var tid som egentlig skulle blitt brukt på brukerne, og jeg kom derfor veldig skjevt ut i forhold til arbeidslisten min. Matpause hadde jeg ikke tid til, her var det om å gjøre å rekke over hele arbeidslisten før dagen var omme.

Jeg begynte etter hvert å kjenne på en plagsom, vedvarende følelse i hodet. Det var ikke direkte hodeverk, men mer som det "strammet" og "sildret" på begge sidene av hodet. Etter noen uker med dette kontaktet jeg legen. Jeg fikk time på en mandag, og måtte bare klare å komme meg gjennom en siste arbeidshelg før jeg kunne få svar på hva dette skyldtes. Jeg ble jo engstelig selvsagt, det var konstant og det var plagsomt. Jeg ble så nervøs at jeg bare måtte Google disse symptomene, selv om jeg visste at det var en meget dårlig idé. Jeg gjorde det likevel, og kjente panikken begynte å ta meg der det kom side opp og side ned med symptomer som kunne være hjerneslag og andre alvorlige sykdommer. Jeg ble svimmel, det flimret for øynene, jeg svettet og hyperventilerte. Jeg følte der og da at jeg skulle besvime. Jeg måtte bare komme meg ut av denne bilen (jeg var som sagt på jobb i hjemmetjenesten) for å trekke frisk luft. Så ubehagelig følelse har jeg aldri hatt, verken før eller etter. Det hjalp med luft, jeg kom meg til hektene og fikk pustet normalt igjen. Men jeg var fremdeles engstelig, ja faktisk så engstelig at jeg ringte 113. Jeg var sikker på at det var en alvorlig sykdom jeg nå hadde fått. Jeg ble etter hvert satt over til legevakten. Da hadde jeg brukt så mye tid på dette "anfallet" at jeg måtte skynde meg videre til brukerne, slik at alle skulle få den hjelpen de hadde behov for.

Jeg møtte opp hos legen på mandagen, og hun sa med en gang at plagene jeg hadde kjent i hodet de siste ukene skyldtes stress. For sikkerhetsskyld måtte jeg ta MR av hodet, og alt var heldigvis normalt. Jeg kunne heldigvis slappe av for dette, men like plagsomt var det jo. Jeg merket en kommende angst i denne perioden. Jeg ble plutselig engstelig for så mye, særlig om natten. Da kunne jeg våkne og nærmest hyperventilere og var sikker på at jeg eller andre i familien kom til å dø. Dette vedvarte, og jeg fikk til slutt tabletter som skulle dempe disse følelsene. Tablettene hjalp, og angst var ikke lenger noe stort problem.

Jeg ble sykemeldt i ulike grader i perioden september-14 til ut på våren-15. Jeg var så sliten at kroppen verket og jeg hadde null energi. Jeg hadde nok med å holde meg selv oppe i denne perioden, noe mer var det ikke krefter til. Etter en stund fikk jeg komme til hos en ekspert når det gjelder mestring av stress. Han ga meg diagnosen Nevrasteni, som er en utmattelsessykdom. Endelig fikk jeg forklaring på hvorfor jeg følte meg som jeg gjorde. Grunnen til at jeg fikk denne sykdommen var stor belastning over tid, noe som stemmer når jeg ser tilbake på årene i forkant av sykdommen, samt det å begynne i 100% turnus i en meget travel jobb. Kombinert med altfor høye krav til meg selv, så endte dette med en krasjlanding for min del. Kroppen sa fra om at det var nok, jeg hadde ikke kapasitet til dette. I tillegg til dette hadde vi altså samme år både giftet oss, bygget på huset og hatt konfirmasjon. Altså et veldig travelt år i utgangspunktet.

 

Nå, snart to år etter at jeg fikk diagnosen, har jeg endelig begynt å kjenne at kroppen begynner å "leve" igjen. Herlighet for en deilig følelse!!! Jeg krysser fingrene og håper dette er noe som vil vedvare, at jeg ikke går tilbake til slik jeg har hatt det frem til nå. Jeg begynner å føle glede over tanken på å jobbe igjen, tidligere har dette vært totalt uaktuelt. Jeg savner å jobbe som sykepleier, jeg savner kontakten og det å kunne hjelpe de eldre og pleietrengende.

Jeg var i 40-årsdag på lørdag og familieselskap i går, og likevel så er jeg oppegående i dag. Dette er helt nytt for meg, og jeg nyter det <3

 

#nevrasteni #utmattelse #sykdom #hverdag

SWEET CHILI SAUS- HJEMMELAGET OG KJEMPEGOD

Jeg er ikke så begeistret for sterk mat, og når vi for eksempel har vårruller til middag, da finner jeg aldri en saus som er mild nok for mitt behov.

I går var det hjemmelagede vårruller på menyen, og jeg bestemte meg for å også lage en hjemmelaget saus. Denne ble mild og god på smak, og både smakte og så ut som den sausen en kjøper på butikken. Mannen min er heller ikke glad i sterk mat, og denne sausen falt i smak for han også :-)

Her er oppskriften:

2 chili renses for frø (frøene gjør at sausen blir HOT)

3-4 fedd hvitløk

2 dl sukker

2.5 dl vann

0.5 dl hvitvins- eller epleeddik

2 ss maizenna

5 ss vann

Chili og hvitløk knuses i foodprosessor

Vann, sukker, eddik chili og hvitløk blandes sammen i en gryte og kokes opp.

Maizenna og vann blandes og had oppi sausen når den koker. Kokes i ca 5 minutter, eller til den tykner.

Avkjøles og has på et rent glass.

Ferdig :-)

VI PUSSER OPP GANGEN FREMDELES

Her står huset sånn ca på hodet om dagene ;-P Vi holder på å pusse opp gangen, og min mann har brukt de to siste kveldene på å hogge opp flisene på ganggulvet. Litt av en jobb!!! Men nå er iallefall alle flisene borte - ENDELIG! Jeg har aldri likt de flisene, og i mange år har jeg drømt om å få byttet de ut. Den "terracottafargen" var ikke helt min stil, og det var vanskelig å finne passende veggfarger til de flisene. Derfor har vi ikke gjort noe med veggene siden vi overtok huset i 2012, og det skal bli så deilig å endelig få det i vår stil, samtidig som rommet skal bli mye mer praktisk enn det er per i dag.

Vi skal sette inn skyvedørsgarderobe som skal brukes som garderobe i hverdagen. Ingen knagger skal opp på veggene, for der samler det seg bare haugevis med jakker og ingen gidder å ta seg bryet med å henge klærne inn i garderoben. Gangen er ikke mer enn 13 kvm, og mye av arealet forsvinner under trappen. Det skal bygges bod under trappen, her skal vi henge bort sesongbaserte klær og klær som ikke brukes daglig. Planen er å få en gang med mye lagringsplass, samtidig som den skal være ryddig og innbydende. Jeg synes det er så hyggelig med en gang hvor en også kan pynte og ha det fint, og at det ikke bare er et rom hvor vi henger fra oss klær. På veggen som kommer opp når vi bygger inn trappen, der skal jeg ha et konsollbord med hylleplate nederst. På denne hyllen skal jeg plassere 2-3 kurver som skal romme luer, votter og lignende. På toppen av konsollbordet skal jeg pynte med noe som gjør gangen eksklusiv, elegant og maskulin. Det gledes <3

Det som er ferdig i gangen per nå, er taket. Her har vi fått lagt inn downlights og taket er av ferdigmalt mdf takpanel. Lekkert ble det:-) Alt av listverk mangler, men noen store ruvende taklister vil komme på plass her om en stund :-)

DET RIKTIGE BARNEHAGEVALGET

God morgen kjære dere<3

Nå kom jeg nettopp hjem fra levering til skole og barnehage. Morgenen gikk strålende, ingen knuffing og krangling, alle var blide og i godt humør :-)

Jeg ønsker å skryte litt av barnehagen vår i dag. Vi er strålende fornøyde med å ha barna våre der, og da fortjener de en hyggelig omtale synes jeg :-)

 

Vi har nå brukt den samme barnehagen siden juli 2011. Da leverte vi vår 10 måneder gamle prins der for første gang, og barnehagen var da en basebarnehage. Det vil si at den ikke var inndelt i aldersbaserte avdelinger, men at hver "gruppe" som det da het, bestod av barn i alderen 0-6 år. På det tidspunktet var jeg ikke overlykkelig av å levere babyen min i en slik barnehage, jeg ønsket i utgangspunktet en helt annen barnehage med vanlige avdelinger. Årene gikk og det var en del omorganiseringer underveis. Jeg følte meg ikke trygg på at dette var den beste plassen å avlevere mitt barn på, men jeg hadde jo strengt tatt ikke noe valg. Vi foreldre var i jobb begge to. Personalet var det ingenting å si på, de var kjempehyggelige, men det var en del utbytting av personal og jeg følte ikke jeg rakk å bli ordentlig kjent med alle våre "involverte" i barnehagen.

Som nevnt over så skjedde det en del omorganisering underveis. Barnehagen gikk til slutt inn for å dele barna inn i avdelinger etter alder. Dette merket jeg tidlig at var mye bedre, særlig for meg som mamma. Vi hadde da to barn som gikk i barnehagen, og det var godt å kunne levere de på avdeling med barn i samme aldersgruppe. Jeg ble også mye bedre kjent med personalet og utviklet en meget trygg følelse over det å levere barna mine i denne barnehagen. Måten barna og vi som foreldre ble tatt i mot på, var helt suveren. Hvert barn ble møtt med god omsorg og en person som var der bare for dem idét de ble levert om morgenen. Jeg kunne gå derfra med god samvittighet. Ved henting fikk vi grundig informasjon om barnas dag, og det var helt tydelig på de ansatte at de virkelig kjente vårt barn inn og ut. Dette ga en sterk trygghet for oss som foreldre.

Vi har hatt barn i den samme barnehagen i snart fem år, og vi kjenner barnehagen og personalet veldig godt. Det har selvsagt vært utbytting av personal til tider, men flere av dem har vært der hele tiden. Ettersom barna har byttet avdelinger med jevne mellomrom, så har også de rukket å bli kjent med alle de voksne og alle barna. Personalet kjenner alle barna i barnehagen, og barna føler seg derfor trygge uansett hvem de treffer på, om det er inne eller ute. Det varmer hjertet mitt når en av de voksne som jeg ikke kjenner, vet navnet på mine barn, og hilser på dem ved bruk av navn da vi møter på vedkommende. Det viser at de har oversikt og kontroll, som er noe av det viktigste for at jeg skal være trygg på at barna mine har det bra.

Jeg er blitt så innmari glad i denne barnehagen. Hver dag er det en fornøyelse å levere mine barn; de blir sett, hørt, tatt godt i mot og jeg ser tydelig at personalet kjenner dem ut og inn. Nå har vi både mellombror og lillesøster på samme avdeling, noe som er veldig praktisk. Det var en periode hvor vi hadde alle tre i barnehagen, og de var på hver sin avdeling. Det gikk selvsagt fint det også, men det er en smule enklere slik det er nå :-)

Dette er virkelig en barnehage som fortjener skryt. De finner på så mange gøyale aktiviteter hver uke, er ute hver eneste dag, følger opp barna til punkt og prikke. Vi har aldri opplevd at barna kommer hjem med våte bleier, våte klær, at de fryser, at de er ihjelsultne eller at de ikke har hatt en morsom dag. De er alltid fornøyde, og kan stadig fortelle om turer de har vært på som er kjempespennende.

Jeg kan virkelig anbefale denne barnehagen videre; her blir barnet ditt tatt godt vare på! Tusen takk Espira Skåredalen, for den fantastiske jobben dere gjør med våre barn <3

 

 

#barnehage #barnehagevalg #espira #espiraskåredalen

MIDDAGSMENY UKE 12

Hei hei og god mandag :-)

Før klokken var 09 i dag hadde jeg rukket å handle inn mesteparten av det vi trenger innen brødmat, frukt og pålegg denne uken. Middagsplanen har jeg nettopp fått skrevet, og disse innkjøpene tar jeg senere i dag. Deilig å ha alt på plass :-)

Her er menyen for denne uken:

 

Mandag: Kjøttdeig og spaghetti. Jeg bruker raspet squash som erstatning for spaghettien, mens de andre får den vanlige sorten :-)

Tirsdag: Sesampanert laks, gulrotpuré og salat. Oppskriften finner du HER

Onsdag: Chili con carne med salat. Oppskrift finner du HER

Torsdag: Grønnsaksuppe med lettsaltet lammekjøtt. Oppskrift finner du HER

Fredag: Vårruller (muligens vegetar), stekt ris med grønnsaker, chilisaus.

Lørdag: Da har vi planer både store og små, ingen blir hjemme og vi lager ikke middag denne dagen :-)

Søndag: Kyllingfilet i karriform. Oppskrift finner du HER

#middag #middagstips #ukemeny #middagsmeny

VI ØNSKER ET BARN TIL, MEN IKKE PÅ DEN NATURLIGE MÅTEN

Ja, du leste riktig. Vi har mange barn, men ønsker altså et barn til.

For mange mange år siden, det var i 2009, da klippet jeg ut en annonse fra avisen. Annonsen ble klistret på kjøleskapet og har fulgt meg frem til den dag i dag. "Flere barn og unge trenger fosterhjem" lød overskriften. Og dette skulle altså bli mitt, og senere vårt, kall i livet. Jeg visste fra den dagen at jeg skal bli fosterhjem, det er virkelig en jobb som gir mening. Min mann trengte noen år på å føle samme engasjement rundt det å være fosterhjem som jeg har gjort siden den dagen. Det skyldes ikke at han ikke bryr seg, men at vi har hatt det relativt travelt med små barn frem til den dag i dag. Det er fremdeles travelt, men slett ikke på samme måte som tidligere år. Barna er mye mer selvstendige nå, og minstemann nærmer seg fire år.

Det å kunne være et barns trygghet, være de som overøser det med kjærlighet og omsorg, være de som hjelper barnet til å få en trygg og god oppvekst, og en god fremtid, og gi det en hel familie som elsker det over alt på jord, det er tankene og ønskene fra vår side. Jeg kjenner et brennende engasjement for rollen som fostermor, og kan ikke tenke meg noe viktigere jobb enn nettopp denne.

Det å bli godkjent som fosterhjem er en prosess som tar lang tid. Og etter en eventuell godkjenning tar det også lang tid å få et fosterbarn. Vi har allerede startet denne prosessen, vi har tatt første steget ved å kontakte Bufetat og sende inn diverse informasjon. Men mye mer skal sendes inn og prates om, og noe klarhet i om vi blir godkjent får vi ikke før tidligst i juni.

Vi har nylig vært fosterhjem i 10 måneder, men det har vært innad i familien og krever ikke samme type godkjenning som det vi nå skal gjennom. Vi har fått veldig god erfaring i løpet av disse 10 månedene, og ønsker virkelig å kunne stille opp for et barn som trenger det <3

#fosterhjem #fosterbarn

DRIVER Å PLANLEGGER EN NY HOBBY

Når jeg går inn for noe, da gjør jeg deg skikkelig. Jeg bruker lang tid i forkant på å lese om det jeg skal i gang med, og for å finne riktig utstyr til en greiest mulig pris.

Jeg har lenge ønsket meg en kjøkkenhage. Drømmen er et solid og flott drivhus med god plass til alle mulige vekster. Jeg har lyst å dyrke frem gulrøtter, poteter, ulike salater, agurk, tomat, mais, squash, ulike typer løk og mye annet forskjellig. Jeg har fått med meg en frøkatalog fra Hageland, hvor det er oversikt over uendelig mange frøsorter.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal gå i gang med dette prosjektet, det krever en del kunnskap. Ser for meg å begynne dyrkingen inne nå snart, for så å sette plantene ut etter hvert som temperaturen øker. For å være helt ærlig så har jeg ikke peiling på dette i det hele tatt. Men jeg har veldig lyst å sette i gang, det er noe jeg har hatt lyst til i mange år.

Jeg gleder meg over å gå i gang med noe nytt, og gleder meg til å lære underveis. Blir det drivhus, pallekarmer eller vekstkasse? Hvor skal jeg plassere plantene for best mulig vekstvilkår? Hva skal jeg gjøre for å beskytte plantene mot ødeleggende insekter? Hvilken jord skal jeg bruke? Her er det bare å prøve og feile underveis, så blir det nok bra til slutt. Gleder meg til den dagen jeg kan gå ut i drivhuset mitt for å hente meg en deilig søt paprika og knaske i vei ;-P

Drømmen er helt klart et drivhus fremfor pallekarmer. Jeg får begynne i det små og se hvordan det går. Dette er nok en veldig krevende hobby, og jeg har jo ikke akkurat verdens grønneste fingre ;-P

#grønnsakshage #kjøkkenhage #drivhus #dyrkeselv

SYDENFERIE PÅ DEN UTRADISJONELLE MÅTEN

Vi har for lengst lagt planene for sommerferien, og vi ser virkelig frem til denne turen. Selv om reisen blir lang og utfordrende så har vi iallefall to uker med sol og sommer å se frem til.

Tidligere år har vi ikke vært så heldige med været når vi har vært på ferie. Dette skyldes selvsagt at vi har valgt reisemål som ikke kan garantere sol og badevær, som for eksempel Kristiansand, Sverige og Danmark. Nå er vi lei av kalde dager i sommerferien. Den ferien som tok kaka var den vi hadde til Bø i Telemark for 9 år siden. Det regnet hver dag i en uke, men vi måtte jo innom Sommerland ettersom det var hovedgrunnen for reisemålet. Ungene badet i 14 grader og høljeregn, det tordnet og blåste og kunne like gjerne vært en høstdag!

I år går turen til Kroatia. Det skal bli sååååå deilig! Men vi skal ikke reise med fly, vi skal faktisk kjøre ned og dra med oss campingvogna vår! Tenk det, 8 mann på biltur fra Norge til Kroatia, hvor vi skal sove i campingvogn i tre uker til sammen! Jeg er så innmari spent på hvordan dette blir, og vi gleder oss kjempemye! Selvsagt vil det bli en del utfordringer, både i forhold til kjøretid, hviletid, varme, tre små barn, matpauser osv, men dette finner vi ut av underveis. Vi har ikke planlagt reisen i detaljer enda, det kommer jeg tilbake til. Men målet er iallefall klart og campingplass booket, og plassen vi skal bo på heter Lanterna. Ser ut som en fantastisk flott campingplass.

Det kommer nok mange innlegg rundt planlegging, organisering, kjørerute, reiseplan osv i forhold til denne ferien. Tenker nok at vi ikke er alene der ute om å reise på denne måten :-) Jeg kjenner at dette er noe jeg virkelig gleder meg til å dele med dere :-)

#ferie2017 #kroatia #lanterna #lanternacamping #campingferie

HVORDAN HAR DU DET?

"Hvordan går det med deg?" er et spørsmål jeg ofte får, både av familie, venner og bekjente. En tanke jeg alltid gjør meg da, er : "spør du ut ifra bloggen, spør du på generelt grunnlag eller spør du ut ifra det du vet uten å ha lest bloggen?" Grunnen til at jeg tenker disse spørsmålene er fordi jeg er usikker på hva jeg skal svare. Jeg føler liksom at det blir feil å svare; "jo det går fint", dersom personen har lest bloggen min. Via bloggen gir jeg åpne og ærlige beskrivelser av min hverdag, både utfordringer og glede. Den som leser oppfatter/tolker mine innlegg på sin måte, og min hverdag kan sikkert virke "trist" for noen, ut fra de utfordringene jeg skriver om. Jeg tenker da på hverdagen med utmattelse for eksempel, eller at jeg prøver å endre livsstil og gå ned i vekt, og at dette er noe jeg strever med.

Men sannheten er faktisk at jeg har det veldig fint, tross mine utfordringer. Jeg velger å fokusere på alt det positive jeg har rundt meg, og gir meg selv skryt for alt jeg får til. Jeg har en stor familie med mange å være glad i, og som er glad i meg tilbake. Vi har et stort hus med god plass til alle i familien, vi har faktisk noen ledige soverom enda vi er så mange.

Vi har mat på bordet hver dag, vi har godt med klær og utstyr, ungene har mer leker enn de trenger, vi fryser aldri, vi har to biler, en campingvogn og hytte på landet...Altså, har jeg noen grunn til å ikke ha det fint? Ja, jeg kunne jo selvsagt ønsket meg mye mer energi, men jeg vet at det kommer til å bedre seg. Jeg var dårligere for et år siden enn hva jeg er i dag, så det går rette veien. Ja, jeg sliter med å få til en livsstilsendring og vektnedgang, men det ordner seg det også. Det har tatt meg 33 år å nå den vekten og å få den levestilen jeg har i dag, dette lar seg ikke snu om på kort tid. Dersom jeg tar av 0.5 kg i uken, har jeg faktisk nådd mitt vektmål i april neste år. Det er ikke lenge til!

Jeg velger å være positiv, jeg velger å si at jeg har det fint. Utmattelsessykdommen skal ikke få noe mer fokus, den skal tvinges til å bukke under. Jeg føler at jeg er i bedring, jeg savner faktisk å ha en jobb å gå til. Jeg ønsker å jobbe som sykepleier igjen, jeg gleder meg til å utføre den meningsfulle og livsviktige jobben jeg er utdannet til.

Jeg er mye alene med ungene om dagene, og det går faktisk fint. Ja, det er krevende, men jeg klarer det! Det hadde jeg ikke klart for et år siden. Jeg rydder og vasker klær daglig, jeg handler og lager middag, gjør lekser med førsteklassingen vår, jeg planlegger og organiserer for hele gjengen. Dette hadde jeg heller ikke klart for et år siden.

 

Så til dere snille hyggelige som spør så fint hvordan det går; det går fint :-) Ikke bli forvirret når jeg svarer at jeg har det bra, mens du egentlig via bloggen har et inntrykk av at jeg ikke har det fint. Jeg deler hverdagen min med dere, åpent og ærlig. Jeg lyver ikke når jeg skriver, jeg sier det som det er. Men likevel, tross det negative; jeg har det faktisk veldig fint <3

 

#utmattelse #utmattelsessykdom #nevrasteni #hverdag #helse

MIDDAGSMENY UKE 11

God morgen og velkommen mandag :-)

Det var stille på bloggen i går, det skyldes rett og slett at dagen ble meget travel. Vi skulle ha familieselskap for femåringen vår, samt for min kjære som fyller 40 år i morgen. Da fikk vi begge selskapene unnagjort på en og samme dag ;-P

Det var mye som skulle ryddes og ordnes på forhånd, middag skulle lages og spises, bordet skulle dekkes...vips så ble klokken 16 og gjestene kom. De siste gjestene gikk klokken 19, da var det kvelds, stell og legging av tre barn som sto på programmet. Min eldste datter kom til oss i går, etter 14 dager hos sin far. Nå skal hun være 14 dager hos oss <3 Vi satte oss ned og så en koslig film sammen, og så var det leggetid.

 

Nå er det mandag, dagen for planlegging av blant annet middager og innkjøp for hele uken. Jeg har puslet sammen en meny nå på morgenkvisten, og tenkte å dele den her på bloggen for litt inspirasjon til de av dere som ønsker det :-)

 

Mandag: Lapskaus med pølse

Tirsdag: Grønnsakskarbonader. Oppskriften finner du HER

Onsdag: Fiskeboller i hvit saus, poteter, raspet gulrot

Torsdag: Kyllingkjøttboller, ris og salat

Fredag: Enkel gryterett. Oppskriften finner du HER

Lørdag: Lasagne, salat og hvitløksbaguett. Oppskrift finner du HER

Søndag: Hønsefrikassé. Oppskrift finner du HER

 

Bon appétit

 

#middagsmeny #middagstips #ukemeny #ukesmeny

 

 

JEG MÅ FINNE GLEDE I ANNET ENN MAT

Jeg er en typisk "spiser når jeg er frustrert"-person. Blir det for hektisk, er barna for vanskelige eller dersom jeg føler meg motløs, da spiser jeg. Har jeg lite å gjøre, eller mangler lyst til å gjøre noe, da spiser jeg også.

Når jeg setter meg i sofaen på kveldstid er jeg dømt til å mislykkes. Jeg eier ikke viljestyrke på det tidspunktet, og mat og tv hører liksom sammen. Mat + TV = avslapping og kos.

Jeg jobber med å endre disse uvanene, men det er jammen ikke enkelt. Jeg kan vel heller ikke forvente at det er gjort på null komma niks, ettersom det er uvaner jeg har dratt med meg fra barndommen av. Det å klare seg gjennom en hel dag er en stor mestringsfølelse for meg, og jeg føler virkelig en skikkelig seier. Jeg er faktisk på det stadiet at jeg må juble for hver dag som går bra, eller faktisk for hvert måltid som går bra, og ikke tenke hele uker. Det jeg gjør bra er positivt, alle feilene får jeg bare å prøve å rette opp ved å være mer fokusert og bevisst neste dag. Det er ganske mange måltider som skal inntas på en uke, og jeg feiler jo ikke på alle. Ikke på halvparten heller, så jeg gjør faktisk veldig mye bra. Men det er kjempevanskelig, og enkelte dager har jeg lyst å avslutte hele livsstilsendringer. Mye enklere der og da å ikke veie, telle kalorier og tenke på alt jeg spiser, men så får det så irriterende store konsekvenser! Vekten vil jo bare øke, og veien til trivselsvekten blir enda lenger.

Jeg jobber hele tiden med å holde fokus, med å ta sunne valg og holde meg til planen. Det krever enormt mye energi og jeg blir sliten av å tenke så mye på det. Etterhvert vil det gå av seg selv, iallefall bli litt enklere, men det tar som sagt tid.

Jeg må også jobbe med å finne alternativer til småspisingen. Når jeg kjeder meg eller sitter i sofaen og sløver foran tv, da er søt-og matsuget enormt. Denne tiden bør erstattes av noe som holder meg opptatt, og jeg skal prøve å dra frem motivasjonen til å sy eller strikke litt mer. Jeg er så enormt trøtt på kvelden at jeg egentlig ikke orker noe som helst, men jeg er rett og slett nødt til å prøve å finne glede i annet enn mat!

#livsstilsendring#kosthold#livsstil#kropp#helse#slanking#vektnedgang

SLIK BLIR FARGEPALETTEN I GANGEN

Jeg har klart å lande på et valg over farger jeg ønsker i gangen. I hodet mitt ser jeg for meg at det blir veldig bra, så håper jeg bare at det endelige resultatet blir som forventet...eller kanskje enda bedre :-P

Gangen vår er ganske liten, iallefall for en storfamilie som vi er. Det mest fornuftige hadde sikkert vært å gått for hvite/lyse farger, men jeg gjør faktisk det stikk motsatte. Planen er som følger:

Taket blir i ferdig hvitmalt panel (mdf). Dette har vi i flere rom i huset, og er kjempefornøyde med det. Taklister blir også hvite.

Gulvet blir lyst, av typen korkvinyl i Eik Royal. Dette har vi i stue og kjøkken, og er veldig fornøyde med det også. Det å velge samme gulv i gangen skaper en fin helhet.

Mellom gang og stue har vi en dobbel glassdør, denne skal males i dempet sort. Det samme skal ytterdøren (innsiden av den). Trappen vil nok også bli i denne fargen.

På veggene skal jeg ha en råfin tapet, jeg gleder meg noe enormt til å få denne på plass. Om vi skal ha den på alle veggene eller kun èn vegg er jeg ikke sikker på enda. De veggene som ikke blir tapetsert vil bli malt i gråfargen på bildene under :-)

Jeg ser at gråfargen ser blå ut på det nederste bildet, men det er altså bilde nr 1 som viser riktig farge :-)

Ønsker dere alle en fin fredag videre :-)

#oppussing #interiør #tapet #fargepalett #dempetsort #gang #hall #entre #makeover

DE KOMMER TIL Å HUSKE MEG SOM EN MAMMA SOM BARE KJEFTET!

God fredags formiddag alle sammen :-)

 

Jeg sitter hjemme på kjøkkenet og nyter stillheten i huset. Puster lettet ut etter nok en utfordrende morgen. Det å klargjøre tre barn i småbarnsalder for barnehage og skole, det er en kunst i seg selv. Det har vel kun vært en dag i år hvor jeg føler at morgenstellet og levering har gått på skinner, ellers er det bare et stort styr uten like.

Prinsesse "vil ikke" er en artig type. Hun er tre år og i sin beste trassalder, og hun vet virkelig hvordan hun skal få meg svett i pannen. Jeg må trø varsomt og veie mine ord for at hun ikke skal få sitt evigvarende raseriutbrudd. Det er ikke mye som skal til ser du, før hele greia går på tverke og hun blånekter. Det skal ikke mer til enn at jeg finner frem truse og sokker, for dette hadde hun tenkt å gjøre selv. Hun ber meg om å legge alt tilbake i skuffen og lukke den igjen, slik at hun kan "begynne på nytt". Dersom jeg lukker skuffen for raskt, eller legger sokkene oppi før trusen, da er hele morgenstunden ødelagt for hennes del.

Jeg pleier som regel å manne meg opp og ikke la henne få bestemme, men av og til er det enklest å hoppe over all diskusjon og la henne få det som hun ønsker. Ikke pedagogisk riktig, men jeg har faktisk veldig dårlig tid om morgenen.

 

Mellombror på fem er en snodig kar. Han har alltid vært den mest omsorgsfulle personen i gjengen, og har alltid sørget for at de rundt ham ikke er triste. Dersom noen av søsknene blir irettesatt, er han på plass for å beskytte dem. De siste ukene har han blitt skikkelig irritert dersom jeg ikke danser etter hans pipe, og han sier daglig at "mamma er dum" og "jeg liker deg ikke mamma". Dette er ganske uvanlig å høre fra han, ettersom han alltid har vært den som kom med gode ord. Det er ikke mye som skal til før han blir misfornøyd om dagen, og når han motsetter seg ting så er det jammen ikke lett å få det gjennomført. Det krever tålmodighet og en smule god tid.

 

Storebror er seks år og går i første klasse. Han er den mest oppfinnsomme av disse tre, og finner på mange sprell som han drar de andre med på. Han er en tøffing utad, men han er egentlig den mest sårbare og følsomme av disse tre. Han kan kjefte i vei med den høyeste stemme om han ikke får det som han vil, men han kan også begynne å gråte dersom han mener jeg har høynet stemmen min, eller snakket med "sint" stemme som han sier. Han har verdens beste tid om morgenen, og jeg vet ikke hvor mange ganger jeg må gjenta at han må spise opp maten sin, eller gå på badet for å stelle seg.

 

Disse tre personlighetene kan gjøre  meg meget frustrert innimellom. Du kan kanskje forestille deg hvordan jeg har det en travel morgen der alle tre kjemper for sitt, og ingen gidder å høre på meg. Stress, dårlig tid og unger som er misfornøyde er ingen god kombinasjon. Tålmodigheten min tar som regel slutt lenge før vi har tatt på oss yttertøyet, og jeg blir nødt til å bruke "sinnastemmen". Prinesesse "vil ikke" kjefter tilbake, mellombror bare ler av meg, mens storebror begynner å gråte fordi jeg er sint.

Vi går ut i bilen, krangler selvfølgelig om plassene og hvem som skal sitte hvor, og hvem som satt hvor i går. Storebror avleveres på skolen, hvor han gir meg streng beskjed om at han skal ut av bilen FØR meg. En dag gikk jeg ut før han, hele dagen hans ble ødelagt.

Vel fremme i barnehagen er det to små som har snappet opp storebrors vane om hvem som skal først ut av bilen. Jeg må selvfølgelig vente til sist. Men hvem skal først ut av de to? Det er de jo selvsagt ikke enige om, men mellombror er kjappest og vinner over prinsesse "vil ikke". Hun er meget misfornøyd og kan legge seg ned på våt bakke i trass, om hun kommer på det. Jeg prøver å være pedagogisk og snakke henne til fornuft, hun bruker trusler og får det som hun vil. Jeg ender opp med å bære henne inn til avdelingen, og kommer heseblesende inn dørene. Jeg har som regel med ekstra klær som skal legges i hyllen, og setter henne fra meg for å gå inn i garderoben med det. Det passer dårlig, hun skulle jo gå inn FØR meg. Alt skjærer seg for henne, hun vil gjøre alt på nytt. Noen ganger gjør vi det på nytt, noen ganger ikke.

Mellombror er eksemplarisk når han kommer inn i barnehagen. Før jeg vet ordet av det har han kledd av seg og hengt klærne fint på plass i garderoben. Alle hans sorger er glemt, og han er klar for en ny start på dagen.

Jeg følger begge bort til vinduet hvor de vinker til meg, de får klem og kyss og et "jeg er glad i deg". Jeg setter meg i bilen og kjører hjem, tenker over morgenen og hva jeg burde gjort annerledes. Dårlig samvittighet kommer snikende, jeg burde jo vært litt mer pedagogisk. Jeg håper de får en fin dag, disse tre ustyrlige, fantastiske  barna mine <3

 



Kjenner meg meget godt igjen i bildene over ;-P
 

 

#mammalivet #småbarnslivet #hverdag #hverdagsliv

SÅ MYE FINT, JEG KOMMER ALDRI TIL Å KLARE Å TA ET ENDELIG VALG!

Sitter å ser på inspirasjonsbilder til gangen vi nå skal pusse opp, og det er så utrolig mye fint der ute. Jeg hadde en klar plan i hodet om fargevalg, både på vegger og gulv, men etter å ha sett så mange bilder ble jeg litt i tvil.

Fargene jeg har lagt min elsk på, er dempet sort sammen med gråtoner og et lyst gulv. Etter å ha studert Pinterest opp og ned i mente, så synes jeg hvitt er ganske fint det også, iallefall sammen med sort. Så får vi se da, om jeg klarer å holde meg til den opprinnelige planen om et mørkt, elegant og maskulint rom :-)

Legger ved et bildedryss dere kan kose dere med. Alle bildene er lånt fra Pinterest :-)

DAGENE ETTER GRETE ROEDE

Heisann

Nå er det torsdag allerede, og det er faktisk ikke mer enn 4 dager til neste Grete Roede-kurs. Jeg har ikke vært på vekta denne uken, jeg skal klare å holde meg til en dag i uken. Kan fort bli en besettelse det der med å veie seg, og det kan sette en demper på motivasjonen dersom en ikke har oppnådd forventet resultat. Jeg gleder meg til mandag rett og slett, det blir kjekt å komme på kurs og treffe de andre i gruppa, utveksle erfaringer og tips. Det jeg ikke er så fokusert på til neste møte, det er vekten. Jeg håper jo selvsagt at jeg har gått ned litt, men har ikke et mål om å ha gått ned flere kilo. Fokuset mitt denne uken er å legge gode spisevaner og finne gode matvarer/måltider. Måltidene skal være sunne, de skal gi energi, de skal være mettende og næringsrike. I tillegg ønsker jeg ikke å tilføre kroppen mer enn nødvendig av karbohydrater, så her må jeg prøve og feile litt før jeg finner min vei å gå.

 

Det har vært en utfordring å plutselig snu om fra lavkarbo til lavkalori. Jeg er så vant til å telle karbohydrater og å spise nok fett, mens nå skal jeg kutte på fettet og pøse på med karbohydrater. Har gått litt i stå noenganger, jeg får liksom dårlig samvittighet om jeg spiser noe som inneholder mer karbohydrater enn jeg har vært vant til i det siste. I dag spiste jeg en banan for første gang på flere måneder. Den smakte helt himmelsk! Følelsen etterpå var litt sånn "hvorfor spiste jeg den da, jeg burde jo latt være". Men så skrev jeg inn den bananen i registreringsappen jeg bruker, og fikk en påminnelse om at det faktisk var en fornuftig ting å spise, ettersom jeg skal ha ca 300 gram frukt per dag. Spørs om jeg kommer i mål der da, men jeg får ta det litt etter litt.

 

Jeg føler iallefall at jeg har fått et snev av økt energi disse dagene, så tydeligvis gjør denne livsstilen meg veldig godt. Det er vel så viktig som å gå ned i vekt for min del :-)

#greteroede #lavkalori #livsstil #livsstilsendring #mat #helse

VI PUSSER OPP NORGES STYGGESTE GANG!

Om det ikke er Norges aller styggeste, så er det iallefall ikke langt unna! Det sies at det å ha en pen, ryddig og velorganisert gang/hall ikke bare gir et godt førsteinntrykk for besøkende, men det reduserer også stress når en kommer hjem fra for eksempel jobb. Blir du møtt av kaos idèt du åpner døren så kan du få følelsen av at alt bare er rot og stress. Det er ikke bare hyggelig å ha det fint, det er tydeligvis viktig for helsen også. Så derfor pusser vi opp gangen vår nå, for å bevare helsen ;-P Haha :-D

Å nei du, det at vi pusser opp denne "gikk ut på dato for flere tiår siden"- gangen vår, det er fordi den er meget upraktisk innredet for oss. Overflatene er slitte og gulvfliser uten varmekabler under er ikke praktisk. Dessuten har vi ikke hatt lys i taket på et år...eller er det to? Vi skulle bytte taklampe for veldig lenge siden, og oppdaget da at det nærmest hadde vært brann i taket der hvor den gamle var. Taket var helt brunsvidd, det samme var ledningene. Da fant vi ut at vi ønsker å bytte tak også, og da kan vi jo samtidig legge inn downlights. Som dere vet så pleier slike prosjekt å eskalere, vårt er intet unntak. Planen for gangen vår er nå som følger:

Nytt tak

Downlights i tak

Trappetrinnene skal tettes igjen og bod skal bygges under trappen

Veggene skal males

Gulvet skal byttes

Brede taklister skal på plass <3

Bygge en garderobeløsning i nisjen hvor alle jakkene og skoene er i dag

Ytterdøren skal males

Trappen skal males

Ja, som dere ser, det blir fort mye jobb av noe som egentlig skulle være kjapt og greit ;-P

Slik ser det ut i dag (taket er fjernet forresten):

DET VAR VANSKELIG, MEN JEG KLARTE DET

Det å ha en utmattelsessykdom over tid, vil i mange tilfeller føre til depresjon. Slik har det vært for min del. Jeg har aldri vært deprimert tidligere i livet, men etter å ha vært syk en stund kom den snikende. Det er jo ikke så unaturlig, det sier seg egentlig selv. Når hverdagen preges av maktesløshet og ingen krefter til å gjøre det du har lyst til, verken jobb, aktiviteter, sosiale sammenkomster eller hverdagslivet generelt, da vil det til slutt gå ut over psyken. Følelsen av å være unyttig, eller at en ikke strekker til, gjør deg trist og nedfor over lengre perioder. Når en er deprimert har en heller ikke lyst å gjøre noe, tiltakslysten og gleden forsvinner. Sammen med maktesløsheten blir dette en ond sirkel som det kan være vanskelig å bryte.

Vanligvis, i mine gode perioder, liker jeg å holde på med mine hobbyer, som for tiden er strikking og søm. Da gir det glede og fører til mer energi. I mine dårlige perioder gir jeg blaffen i hele hobbyen, og kunne tenkt meg å kastet symaskiner og strikkepinner i søppelet. Det er innmari vanskelig å finne motivasjon til noe som helst disse periodene, men heldigvis kommer det lysere dager innimellom.

I sammenheng med mitt ønske om å endre min livsstil, så ønsker jeg også å bli mer aktiv. Trenger ikke nødvendigvis trene på et senter, bare det å gå tur er et stort steg og bra for helsen. Jeg er som sirup når det kommer til det å gå tur. Noen må strengt tatt sparke meg ut døra og dra meg igang. Jeg kan sitte her og ha store planer med å komme meg ut, men det ender med at jeg dropper det gang på gang. Finner på tusen unnskyldninger for å ikke gå ut.

Her en dag klarte jeg å tvinge meg selv ut av huset for å gå en liten tur på ca 30 minutt. Jeg forstår egentlig ikke hvorfor det skal være så vanskelig egentlig, det er snakk om 30 minutt av en HEL dag. Det er jo ingenting, men gjør likevel så godt for kropp og sjel. Jeg tok på meg joggesko, mannens dunjakke ettersom alle mine er for små, og så trasket jeg i vei. Og følelsen når jeg var kommet ut var utrolig deilig, det visste jeg jo egentlig på forhånd.

Jeg har fremdeles ikke funnet gleden ved å gå tur, det er et like stort ork hver gang. Men fra å være inaktiv til å være i litt aktivitet er en bedring, og selvfølgelig bedre enn ingenting. Så håper jeg at jeg klarer å sparke meg selv ut døra noen ganger i uken...som dere sikkert har hørt; dørstokkmila er en skikkelig kneik å komme over ;-P

JEG HAR IKKE ORD

Min mamma ringte meg nettopp, hun ville høre hvordan Elias hadde hatt det på bursdagen sin. Tenk, 5 år i dag, lille gutten vår som plutselig er blitt så stor <3

Mine barn er det absolutt kjæreste jeg har, og jeg har et enormt behov for å passe på dem til enhver tid. Dette kjenner dere nok til, alle dere andre foreldre der ute. Følelsen av at noe kan skje dem er så vond, og et ønske om å verne rundt dem hele døgnet er absolutt til stede. Men litt albuerom må de ha disse små, for å klare å bli selvstendige og ansvarlige barn.

Det vrir og vrenger seg i magen min de gangene jeg tilfeldigvis hører via nyhetene at tragiske hendelser har skjedd. Jeg sier tilfeldigvis fordi jeg ikke søker nyhetene aktivt, jeg blir så utrolig dårlig dersom jeg leser noe trist. Jeg blir kvalm og skjelven, trist, redd...

Det min mor kunne meddele i dag, var at en 5 år gammel gutt på tragisk vis døde da en kranbil skle langs veien og klemte gutten inn mot et fjell. 5 år!!! Samme alder som min fantastiske Elias. 5 år!! Et helt liv foran seg, en liten gutt på vei til barnehagen for å leke med sine gode venner. En som kanskje var like glad i lego eller racerbiler som min Elias. Like morsom, like lunefull, like omsorgsfull, og absolutt like skjønn og fantastisk herlig som vår 5-åring. Tenk for en tragisk skjebne, jeg har ikke ord...

Alle mine tanker går til den stakkars gutten og hans familie <3

SKJØNNASEN ER 5ÅR I DAG, HER SER DU PYNT OG KAKER

I dag har det gått i ett fra vi sto opp. Først var det å vekke Elias, gratulere ham med dagen og gi ham gavene. Øverst på ønskelisten sto en radiostyrt bil som tåler allslags terreng, og han ble veldig glad da det var dette han fikk. Ikke lenge etter var både han og storebror ute for å teste kjøretøyet <3

For min del har dagen gått med til forberedelser; klokken 16.30 skal vi nemlig ha barneselskap. Bursdagsbarnet gleder seg, og han har valgt pokemon som tema for bursdagen sin. Nå er alt på plass, og vi gleder oss til selskapet begynner :-)

Menyen består av følgende:

Pølse i brød

Sjokoladekake

Sjokolademuffins

Gelé med blåbær og vaniljesaus

Godteri

Brus

Så her kommer vel stemningen til å være meget høy :-P

GOD NYHET, OG JEG GLEDER MEG MAKS :-)

Hei hei og god mandag kjære lesere :-)

Jeg liker veldig godt mandager. De representerer en ny start, det er noe rent og ryddig over disse dagene. Forrige ukes mas og kjas blir glemt, stresset legges til side og en ny uke begynner. Jeg elsker mandags formiddager, når jeg setter meg ned og planlegger resten av uken. Går gjennom ukens planer, skriver handleliste til ukas innkjøp, noterer ulike aktiviteter i kalenderen, og det beste av alt; følelsen av at jeg har en HEL uke på å komme ajour med husarbeidet ;-P Det føles som et hav av tid, men jeg vet jo det at dagene flyr og fredagen plutselig er her, og huset er akkurat like rotete som det var på mandagen :-)

 

Men nok om det. I dag er dagen hvor jeg starter på Grete Roede. Klokken 20.00 i kveld, for å være presis. Og jeg gleder meg noe helt vanvittig. Jeg trodde ikke det var mulig å glede seg så mye til et "slankekurs", men det gjør jeg faktisk. Jeg ser frem til å møte de andre kursdeltakerne, stifte nye bekjentskap, få motivasjon sammen i gruppen, og ikke minst det å ha en veiedag i uken. Jeg vet av erfaring at det er kjedelig å komme på kurs og veie seg, og være en av de som har gått opp i vekt, eller at vekten står i ro. Så for min del blir dette veldig bindende, det å skulle bli vurdert i fellesskap en gang i uken. Jeg har gått på Grete Roede tidligere, med gode resultater, og jeg er så klar og så spent på å komme i gang i dag at tiden ikke går fort nok.

 

Jeg gikk på vekten i dag tidlig, da var det flere uker siden sist. I januar begynte jeg på lavkarbo og gikk ned 7 kilo på kort tid. Sist jeg veide meg var jeg 91.5 kg. Etter dette ventet en Oslo-tur, hvor jeg ikke klarte å følge kostholdet slik jeg burde. Deretter fikk jeg omgangssyken og da tok det en uke før jeg klarte å spise mat med mye fett. Det frister liksom ikke når du går rundt og er småkvalm og uvel. Etter dette var det veldig vanskelig å komme tilbake til lavkarbotralten, og jeg har skeiet ut daglig. Jeg var sikker på at vekten var økt noe betraktelig, at jeg var tilbake til utgangspunktet som var 98.4 kg. Men det var jeg altså ikke, og bare det at vekten viste et mye lavere tall en jeg hadde antatt, det har gitt meg enda mer motivasjon til å starte på kurset i kveld. Etter all denne tullespisingen jeg har hatt de siste ukene, har vekten økt med kun TO kilo!!! HURRA:-))))) Da er det ikke lenge til jeg er under 90 kilo, og bare det er en stor seier skal jeg si dere.

I dag er jeg overbegeistret og veldig veldig klar for et nytt og bedre liv <3

 

#greteroede #livsstilsendring #kosthold #slanking #vektnedgang #overvekt #nystart

TIPS TIL MIDDAGSMENY UKE 10

Hei:-)

Jeg er så lettet over å ha middagsplanene klare for den kommende uken, det gjør ting så mye enklere. I morgen er det bare å handle inn alt, så slipper jeg å gå på butikken mer denne uken :-)

Det er ikke alltid verdens mest spennende meny vi har, men hver dag er ikke en fest ;-P Jeg prøver å ha en suppedag i uken, og minst en dag med fisk. Sistnevnte er ikke like populært blant alle her hjemme, men de får spise det som blir servert.

Ukens meny:

Mandag: Torsk med blomkål-og brokkolipurè

Tirsdag: Denne dagen feirer vi barnebursdag hjemme, og pølser i brød står på menyen

Onsdag: Grove fiskeburgere med 86% fisk, grønnsaker, poteter (jordskokk til meg), saus eller smeltet smør

Torsdag: Hjemmelaget tomatsuppe med egg og grove rundstykker

Fredag: Taco, som vanlig :-)

Lørdag: Biff stroganoff med salat og ris (blomkålris til meg)

Søndag: Hel indrefilèt, poteter, grønnsaker og peppersaus

Kanskje fikk du noen tips her?

Ha en fin søndag videre <3

JEG HAR TATT ET VALG, OG DET FØLES SÅ RIKTIG :-)

Hei igjen dere :-)

Dere som leste gårsdagens innlegg vet at jeg prøver å komme meg inn i en sunn tralt når det gjelder kosthold og livsstil. Jeg har som sagt prøvd mye, hatt kortvarige resultat, for så å begynne fra start gang på gang. Men jeg er sta, jeg gir ikke opp. Ikke denne gangen heller. Jeg er på jakt etter den livsstilen som passer aller best for min helse og min hverdag, og etter å ha prøvd forskjellige kosthold/dietter, vet jeg hva som fungerer/ ikke fungerer for min del.

Noen sultekur er uaktuelt, å drasse med meg på shake rundt omkring blir for krevende for meg, hvite, grønne og røde dager har jeg ikke helt gjennomført, men jeg er ikke helt der heller. Lavkarbo har fungert aller best, men jeg klarer ikke å leve etter et kosthold som forbyr meg ting. Jeg må kunne spise vanlig mat, men med måte. Har jeg lyst på en banan en dag, eller et par gulrøtter, så må jeg kunne spise det uten å få dårlig samvittighet.

Min plan denne gang er som følger: Jeg vil følge et kaloribegrenset kosthold, samtidig som jeg kutter de verste karbohydratene. Jeg kommer ikke til å inkludere potet, brød, pasta og ris i min hverdag. Dette er mat jeg klarer meg veldig fint uten, og som jeg ikke savner.

Det kan nok bli en utfordring å finne ut av hvordan energien skal inntas i løpet av dagen, dersom jeg skal redusere karbohydratene og samtidig tenke på kaloriene. Men dette vil jeg finne ut av underveis :-)

Jeg er så strålende glad i dag, jeg har tatt et valg og meldt meg på et Grete Roede-kurs som starter allerede på mandag :-))) Tjohei, dette ser jeg virkelig frem til :)

DERFOR SKRIVER JEG UTEN FILTER

Hei hei og god lørdag :-)

Først vil jeg bare takke for den overveldende responsen på innlegget mitt i går, dere er gode <3

Grunnen til at jeg er så åpen og ærlig om hverdagen min her på bloggen, er fordi jeg vet at det er mange der ute med samme utfordringer, og kanskje jeg kan være til hjelp/inspirasjon for noen. Jeg er ikke flau over å utlevere meg selv, jeg har ikke problemer med å snakke om det. Det har jeg forsåvidt aldri hatt. Ja, jeg vet at jeg veier noen kilo for mye, men jeg gjemmer meg ikke under dynen av den grunn. Om jeg veier 50 eller 100 kg så er jeg fremdeles den samme personen, og jeg er ikke redd for å være ute blant folk fordi jeg ikke føler meg vel. For jeg føler meg stort sett ok. Det er ikke bare utseendet som gjør at jeg vil ned i vekt, det er helsen som kommer først for min del. Jeg vil være aktiv og få mer energi, og selvsagt ha en sunn kropp. Så kommer utseendet i andre rekke.

I forhold til det å ikke ha ønsket mengde energi i hverdagen, så er jeg heller ikke flau over at jeg ikke yter det jeg skulle ønske jeg kunne yte. Jeg vet at jeg gjør det beste jeg kan i forhold til barna og alt annet i hverdagen til tross for sykdommen, og det finnes faktisk "friske" mennesker som ikke klarer å gi barna sine så mye omsorg og oppmerksomhet som mine får. Jeg får ikke gjort alt jeg ønsker, men jeg gjør jammen mye som er meget bra.

Så, selvtilliten er iallefall på plass, om ikke annet ;-P

Ønsker dere en fin lørdag videre <3

JEG VURDERER SLANKEOPERASJON

Ja, jeg gjør faktisk det! Jeg er så lei av denne evige slankekuren og det evige kostomleggingsprosjektet. Skal jeg gå for lavkalori eller lavkarbo? Skal jeg hive meg på Nokadietten eller Cambridgekuren? Skal jeg leve etter Herbalife-prinsippet eller Cellreset og Fitline, med sine røde, hvite og grønne dager?

Listen er lang og jeg har prøvd mye. Motivasjonen er på topp hver gang jeg går inn for en ny livsstil, men jeg klarer ikke mer enn noen dager. Tidligere klarte jeg ihvertfall to-tre uker på samme "meny", men nå kan jeg tegne kryss i taket dersom jeg holder meg til planen i mer enn fire dager.

Jeg er lei av å være stor, tung og uhamslig. Jeg blir altfor fort sliten av den minste aktivitet, det er jo tross alt mange kilo å bære rundt på. I skrivende øyeblikk ønsker jeg å kvitte meg med ca 30-35 kg. Det er et stort mål, og det vil ta veldig lang tid. Jeg strever med å komme meg inn på "rett kjøl" og jobbe målrettet og bestemt. Jeg har tenkt mye frem og tilbake på operasjon, men er egentlig livredd hele greia. Derfor ønsker jeg å klare dette på egenhånd. For noen uker tilbake levde jeg etter lavkarboprinsippet fullt og helt, og gikk ned 7 kg på 3-4 uker. En fantastisk følelse, og jeg lovde meg selv at jeg ikke skulle legge på meg et gram igjen.

Men nå,noen uker etterpå, sitter jeg her og går på sprekk etter sprekk når det gjelder kosthold, vekten har økt noen kilo og jeg mister mer og mer motet. Da dukker igjen ideen om operasjon opp, og jeg sitter å funderer på om jeg skal kontakte legen min for å forhøre meg om dette. Jeg vet ikke så mye om det egentlig, bare det at det kan gå fryktelig galt for enkelte...

På bildet nedenfor er jeg på mitt største, med svimlende 99.7 kg. Er heldigvis ikke der lenger, men fortsetter det slik som nå så er jeg der snart igjen

JEG GJØR DET IKKE FOR MEG SELV, JEG GJØR DET JO FOR BARNA

Heisann

I går trosset jeg helsa, pakket i bilen og reiste avgårde. Ikke så veldig langt av sted, kun en liten halvtime hjemmefra. Her har vi et landsted som har vært i familiens eie en hel mannsalder, og selve huset på eiendommen er over 200 år gammelt.

Huset, eller hytta som vi kaller det, ligger landlig til med skog og mark så langt øyet kan se, og med en fin utsikt over fjorden. Veldig idyllisk, særlig om sommeren. Jeg har tilbrakt de fleste ferier her siden tidlig barndom, og trives veldig godt.

En tvinges til å være en smule kreativ her, særlig i vinterhalvåret. Det merkes godt at mine barn ikke er vant til slike forutsetninger. Som mange andre småbarn, er de vant til barnehagens aktiviteter fra tidlig morgen til langt ut på ettermiddagen, for så å komme hjem til TV, leker, lekekamerater og lignende. Her har vi ikke så mange spennende aktiviteter å by på, kun de du finner på selv. Som barn brukte jeg utallige timer ute i skog og mark hver dag, og det mest spennende var å bygge hytter, særlig trehytter. Å dra på båttur og fisketur var også veldig kjekt, men det er nok mine barn for små til enda. Selvsagt kan jeg bli med dem, men det frister ikke helt nå på vinteren.

Grunnen til at jeg valgte å reise inn på hyttå i går, var faktisk for at mine barn skal få oppleve en form for ferie fra hverdagen. Ikke bare være hjemme, gå på SFO og barnehage, og stadig være i den samme tralten. Jeg vil gi dem følelsen av å ha vært på ferie, ha vært borte fra hjemmet noen dager og fått nye opplevelser. Jeg for min del har ikke noe behov for å reise på hytta på denne årstiden. Jeg trives best hjemme med min vanlige "luksus". Mye enklere hadde det også vært å blitt hjemme, da kunne jeg levert ungene til SFO og barnehage om morgenen og slappet av hele dagen i fred og ro. I forhold til min sykdom (utmattelse), hadde dette vært det beste for min del.

Men som sagt, jeg trosset helsen og dro avgårde, nettopp for å gi mine barn en ferie. Min mann er på jobb, jeg er her alene med de små, og har laget mye mer arbeid for meg selv enn om jeg hadde blitt hjemme. Det har vært et evig mas siden vi kom hit i går, med tre stykker som stadig konkurrerer om min oppmerksomhet. Jeg har ikke så mye energi til å finne på all verdens aktiviteter med dem, men noe klarer jeg jo. Eller, tvinger meg til å klare. Vi skal kose oss disse dagene, og komme hjem med gode minner fra en liten vinterferie helt på tampen <3

KRISE!!! MEN HAN HADDE NOK OVERLEVD...

Surrete som jeg er til tider så klarte jeg å gjøre en stor feil i dag! Etter at jeg hadde kjørt mine tre håpefulle avgårde til barnehage og sfo gikk jeg hjem og gjorde absolutt ingenting. Satte meg i sofaen, klappet litt på katten, surfet litt på mobilen, snakket med min kjære på telefonen...jeg trengte å hente meg inn etter en travel morgen.

Deretter bestemte jeg meg for å komme i gang med dagen. En skikkelig lavkarbofrokost (les: speilegg og bacon) skulle tilberedes for deretter å nytes, kjøkkenet måtte ryddes, blogginnlegg skulle publiseres for så å kunne ta en dusj og komme meg ut på dagens gjøremål.

Jeg står og steker bacon og aner fred og ingen fare da en lyseblå matboks skinner mot meg. Det går vel et par sekund før hjernen min faktisk registrerer at storebrors matpakke ligger hjemme på kjøkkenbenken, mens storebror er på sfo. KRISE!!! Men jeg husker da virkelig at jeg puttet en matboks opp i sekken hans i dag morges. Hvilken matboks var det da? Jeg kikker meg rundt og ser til mine store forskrekkelse at gårsdagens matboks, den som fremdeles ikke var tømt for rester, IKKE ligger på kjøkkenbenken! Herrefred, jeg har sendt gutten avgårde på sfo med en matboks full av gamle skorper. Jeg kjenner panikken tar meg, jeg ser på klokken som nærmer seg 10, og blir superstresset. Tenk om de allerede har begynt å spise, og han har dratt frem en matboks med gamle rester?! Jeg kjenner gråten er på vei. Stakkars gutten min, jeg får skikkelig vondt i mammahjertet. Jeg kan ikke annet enn å ringe sfo for å forklare dagens tabbe, og jeg avtaler å komme med dagens matpakke. Jeg kaster meg i bilen og rekker akkurat frem i tide. Jeg skynder meg å bytte matboks i minuttet før lunsj, storebror vet ingenting om dette og slipper å ha kjennskap til mammas surrete tabbe denne morgenen ;-)

 



Vel, om det hadde vært absolutt nødvendig hadde han nok overlevd på dette også ;-)

 

SURREMOR VS. STRUKTURERT MOR 1-0

DET EVIGE MIDDAGSMASET OG MINE MIDDAGSTIPS FOR UKE 9

Like vanskelig hver uke. Det er som om hjernen bare kobler seg av. Hvor blir det av kreativiteten? Eller hukommelsen for den saks skyld? Når jeg sitter og tenker over hva som kan være potensielle kandidater på middagsmenyen den aktuelle uken, da kommer jeg ikke på en eneste god middagsrett. Hva spiste vi forrige uke? Aner ikke. Hva spiste vi uken før det igjen? Hæ, spiste vi middag den uken? Hva spiste vi i går? Nei det må da gudene vite.

 

Enda verre er det de dagene jeg ikke engang har laget en plan på forhånd, men tropper opp i butikken og nærmest forventer at de ansatte skal stå klare for å gi meg tusenvis av gode tips og ideer. Vet dere hva? De gjør faktisk ikke det. Jeg står der, helt alene, mellom reoler på reoler, og det virker som om hjernen akutt slår seg av og det finnes ikke et snev av tankeprosess i hodet. Middag? Hva er det? Er det noe vi trenger?

 

Nei du, det beste er nok å planlegge i god tid på forhånd. Gjerne bruke søndagen på å lage en ukemeny for hele den kommende uken, eller dele planleggingen i to på følgende måte: på søndag legger du en plan fra tirsdag til og med torsdag, og på torsdag planlegger du fredag til mandag. Det er egentlig det samme hvordan du gjør det så lenge du har en plan, for det er det viktigste. Uten denne planen er det altfor krevende å kunne tilberede gode, fristende og sunne retter dag etter dag. Det blir veldig enkelt å ty til noe raskt og kanskje kjedelig. Eksempler på slik "ugjennomtenkt" eller uplanlagt mat hos oss er kjøttdeig og spaghetti, karbonader og ris, pølse i brød eller med potetmos, frossenpizza, eller posesuppe. Jubelen står ikke akkurat i taket når slik mat serveres.

 

Min planleggingsevne går i rykk og napp når det gjelder middag. Men nå skal jeg starte på ny med min ukesmeny. Det blir jo så mye enklere og hyggeligere å lage middag når du på forhånd vet hva du skal lage, og har alle ingrediensene på plass. Jeg forstår egentlig ikke hvorfor jeg lar dette gli ut gang på gang, og skaper mer stress og arbeid for meg selv enn hva som strengt tatt er nødvendig. Det tar jo tid å planlegge, kanskje er det det som stopper meg? Men med x antall kokebøker i hus har jeg ingen grunn til å la planleggingen bli et ork, jeg får jo ideene servert rett i fanget.

 

Min planlagte middagsmeny for uke 9 finner du nedenfor. Jeg ønsker å leve etter lavkarboprinsippet, og middagene tar utgangspunkt i det. Unntak er for eksempel den hjemmelagde pizzaen. Jeg lager meg lavkarbopizza mens resten av gjengen spiser vanlig pizza.

 

MANDAG: Torsk med chorizosalsa, selleroritmos og asparges. Oppskriften finner du HER. Jeg har byttet ut blomkålpurreen med sellerirotmos fordi jeg ville bruke opp noen rester

TIRSDAG: Kylling i curry med ris og salat. (blomkålris til meg, vanlig til de andre). Oppskriften på kylling i curry finner du HER.

ONSDAG: Hjemmelaget pizza (lavkarbo til meg)

TORSDAG: Indisk kyllingsuppe og grove rundstykker. Oppskriften på indisk kyllingsuppe finner du HER

FREDAG: Taco

LØRDAG: Lasagne med salat og foccacciabrød (lavkarbolasagne til hele gjengen, jeg dropper brødet)

SØNDAG: Kalkunbryst med appelsinchilisaus. Oppskriften finner du HER

 

HÅPER DET SMAKER!

#middagsplanlegging #middag #middagsmeny #ukemeny #lavkarbo #lchf

 

JEG KAN FAKTISK BEGYNNE Å GRÅTE AV SÅ LITE

Sinne, frustrasjon, irritasjon...den sanne hverdag. Livet med små barn er ikke en dans på roser, det vet vel de fleste foreldre. Det er så innmari slitsomt og travelt til tider, at jeg føler jeg har tatt meg en stor dose vann over hodet. Som regel blir disse følelsene utvannet i løpet av dagen, av en morsom kommentar fra de små, en god klem eller bare det å observere dem der de sitter helt i sin egen verden mens de leker. Da kommer den overveldende følelsen av glede, lykke og ufattelig mye kjærlighet.

 

Men tilbake til overskriften. Jeg, eller vi da, jeg er jo ikke alene ;-P Vi har tre barn i alderen 3.5 år, 5 år og 6.5 år. De er tette, og de er TRAVLE!. De kan snu opp ned på huset på rekordfart, de kan krangle som de verste fiender, og lillemor som er minst i gjengen, hun er i den verste trassalderen jeg noensinne har opplevd. Hver dag er en kamp, og jeg gruer meg til å stå opp om morgenen for jeg vet hvordan tiden før levering i barnehage og skole vil utarte seg. Jeg kler av henne for raskt, jeg tar på buksa for raskt, jeg tar i dørhåndtaket før henne, jeg går ut døren før henne, jeg serverer frokosten på feil måte, drikken er i feil kopp, luen er feil, jakken er feil, skoene er ikke strammet godt nok over borrelåsen, jeg lukker opp bildørene i feil rekkefølge. Aller helst vil hun sitte i bagasjerommet, og hun forstår absolutt ikke hvorfor det ikke lar seg gjennomføre. ...puh....listen er lang...

Dersom jeg holder på med noe i en del av huset, lager middag for eksempel, da skjer det som regel noe ugagn et annet sted i huset. Sofaen blir ribbet til skinnet og putene brukes som rutsjebane, sofabordene flyttes til en helt annen del av stuen, gangen flyter over av klær og sko som for fem minutter siden var fint plassert på sine respektive plasser, 10.000 legoklosser er i fri flyt på soverommene, dyner/puter/madrasser har ikke lenger noen tilhørighet til soverommet, bokhyllene ser ut som de aldri har eksistert....

I går brukte jeg ca 1.5 time på å lage middag. Etter maten måtte det ryddes, og så hadde jeg en liten pause. Deretter skulle det stelles i stand boller og krem på ekte fastelavens-vis. Jeg var allerede megasliten men satte i gang. Lillemor kommer inn for å vaske hendene etter å ha griset seg til i garasjen. Jeg hører henne ikke der jeg står og pisker krem, men plutselig roper min eldste datter på meg; "mamma, vet du hva Henriette holder på med?" "Hun vasker vel hendene" svarer jeg. " Nei, hun har tatt den nye håndkremen din og lekt med den i vann!"

Da kjente jeg fortvilelsen komme. Begeret var fullt, dette var dråpen i dag! Min helt nye håndkrem som jeg betalte hele 170 kr for, nå ødelagt og full av vann. Jeg sto med gråten i halsen, motivasjonen dalte. "Hvorfor?" tenkte jeg. Hvorfor må de alltid gjøre noe galt? Hvorfor må de alltid ødelegge et eller annet? Det føles av og til som om de klør i fingrene etter å finne på noe ugagn, ødelegge noe, lage en masse med ekstra arbeid. Jeg kunne satt meg ned å grått noen tårer akkurat da...ikke på grunn av håndkremen selvsagt, men heller den maktesløsheten jeg så ofte kjenner på...

 

JEG GA ALT I GÅR OG DETTE ER STRAFFEN

Hei

Det er søndag, klokken nærmer seg 14.30 og jeg er så vidt kommet i gang. Våknet med kvalme og hodeverk i dag, og følte meg generelt syk. Da var klokken 08.00, og jeg kjente at jeg ikke hadde noen som helst sjangs til å stå opp på det tidspunktet sammen med barna. For ikke bare føler jeg meg syk og elendig, men tålmodigheten er nærmest lik null og irritasjonen er lik hundre. Slik føles det for meg hver gang jeg har dratt strikken litt langt dagen før.

I går sto jeg opp klokken 06.00 for å kjøre min datter til jobb. Vanligvis kjører hun moped, men været i går tillot ikke det. Dessuten lå barna fremdeles å sov på det tidspunktet, og hadde hun måttet kjørt selv hadde barna våknet av garasjeporten som gikk opp og igjen, samt mopeden som startet.

Da jeg kom hjem etter å ha kjørt henne, da la jeg meg på sofaen for å slappe litt av. Jeg står ALDRI opp så tidlig, det klarer jeg ikke. Jeg lå på sofaen i fred og ro til klokken 08, da kom mine tre håpefulle ut i stuen, meget klare for å starte dagen :-) Jeg lot min mann få sove frempå denne dagen, det gjør han så og si aldri. Tre aktive småbarn og en allerede redusert mamma kan bli en utfordring en lørdags morgen. De har gått i barnehage fra de var rundt ett år alle tre, så de er vant til aktiviteter fra tidlig morgen. Men, jeg er ikke helt der ;-) Dessuten skulle de i selskap denne dagen, klokken 13, og tiden gikk tydeligvis ikke fort nok for dem. De var vel egentlig definisjonen på "lopper i blodet" denne formiddagen.

Klokken 13 gikk de i selskap, og jeg kunne gjøre mine ærend i ro og mak frem til klokken 15. Handleliste for helgen ble skrevet, varene ble handlet, og da jeg kom hjem 14.30 måtte jeg hive meg rundt å lage en hjemmelaget pizza som skulle være klar til kvelden. Dette fordi vi skulle videre i 73-årsdag til min kjære mor klokken 15.30, og jeg skulle i venninneklubb på kvelden. For å lage det enkelt for min kjære så laget jeg altså maten på forhånd.

Jeg kjente allerede i selskapet hos mamma at det skulle holde hardt om jeg klarte å komme meg i klubb samme kveld. Jeg var så sliten, hadde mest lyst å legge med ned og sove. Men jeg hadde bestemt meg for at denne klubbkvelden SKULLE jeg klare, noe annet var uaktuelt. Det er ikke ofte vi klarer å møtes alle fem, på grunn av at den ene av oss bor utenbys. Endelig hadde vi funnet en dag hvor det passet for alle :-)

Vi var hjemme klokken 18.30 etter selskapet hos mamma, da var det rett i dusjen og så avgårde. Jeg ble værende til klokken 23.30, da skulle jeg hente min datter som var på vennebesøk. Jeg var hjemme like før klokken 24 og da var det rett i seng.

 

For meg så ble dette en meget heftig dag. Mye mer enn jeg egentlig orker. Men likevel så fantastisk givende at det er verdt den reduserte formen jeg sitter med i dag. Et selskap med min nærmeste familie, mye latter og hyggelig prat. En super venneklubb med de hyggeligste nyheter og festligste historier, deilig mat og en fantastisk herlig gjeng. Jeg følte meg mer levende enn jeg har gjort på lenge <3

JEG VIL SÅ MYE, MEN MANGLER BÅDE ENERGI OG GLEDE

Først kan jeg si at dette ikke er noen nystartet blogg, den ble opprettet i mars 2015. Jeg har skrevet sporadiske innlegg, innlegg som omhandler både det ene og det andre.

De av dere som kjenner meg godt, og dere som har lest mine tidligere innlegg, vet om min helsetilstand. De av dere som ikke kjenner meg så godt, eller som aldri har besøkt denne bloggen, dere vet ikke at jeg har en sykdom som kalles Nevrasteni.

Nevrasteni er en utmattelsessykdom som jeg fikk som diagnose for snart to år siden. I to år har jeg gått og følt meg konstant syk og totalt utslitt, og i løpet av disse to årene har jeg utviklet en depresjon som følge av denne utmattelsen. Dette har påvirket hele livssituasjonen min, og jeg er ikke lenger den personen jeg trives med å være.

Det er så mye jeg ønsker å gjøre, men som per i dag ikke blir noe annet enn tanker/ønsker/drømmer. Jeg ser meg selv i det livet jeg anser som "perfekt" for meg, og der har jeg/gjør jeg følgende:

  • Har en meningsfull jobb som sykepleier og trives på jobb (jeg er utdannet sykepleier)
  • Klarer å handle mat/planlegge gode sunne middager uten at det stjeler all energi
  • Har energi til overs til sosialt samvær, kvalitetstid med min mann, kvalitetstid med meg selv i form av trening, hobbyer og lignende
  • Har energi og lyst til å fikse opp det jeg mener har behov for oppgradering i hjemmet
  • Har energi til å bidra i mine barns lek i hverdagen
  • Har energi til å reise på hytta, dra på tur med campingvogna eller annet, sammen med mann og barn
  • Føler glede over et pent innredet hjem
  • Føler glede over mine hobbyer (søm og strikking)
  • Føler meg generelt fornøyd med tilværelsen

 

Listen er nok lenger, men det var dette jeg kom på i farten. Jeg ønsker å fortsette med bloggen min, jeg liker å skrive. Det er mange flere der ute som har det slik som meg, og som kanskje kan dra nytte av noe av det jeg deler. Innholdet her vil være litt forskjellig, alt etter hva jeg ønsker å dele med dere den aktuelle dagen. Så ikke bli forvirret om det den ene dagen er snakk om helse, mens det neste gang kommer innlegg om interiør, søm-eller strikkeprosjekt, middagsplaner og lignende ;P

 

Dette var altså mitt første innlegg i 2017, året som jeg har planlagt at skal bli MITT år. Året hvor utmattelsen skal kastes langt bort, året hvor vekten skal reduseres, året hvor energien skal komme tilbake og jeg skal bli MEG SELV igjen <3

 

<3 Vi skrives <3 

 

 

 

 

 

Les mer i arkivet » Mars 2017 » Februar 2017 » Juli 2016
hits